Gudstjenestens ordning

Her kan du lese om gudstjenesteordningen i Vardåsen kirke. Ordningen er godkjent av biskopen.

Gudstjenesten er menighetens hovedarena der vi møtes i alle aldre. "Sammen for Guds ansikt" er gudstjenestens hovedperspektiv. Vi deler brød og vin i nattverden. Vi lytter til bibeltekster som har med søndagens tema og innhold å gjøre. Prekenen forteller om hva bibeltekstene sier oss her og nå. I gudstjenesten synger vi salmer og ber for oss selv og andre. Ofte er det også dåp i gudstjenesten. I slutten av gudstjenesten får vi velsignelsen før vi vender tilbake til hverdagen og ut blant menneskene som omgir oss.

Gudstjenestens hoveddeler er
SAMLING
(DÅP)
ORDET
FORBØNN
NATTVERD
SENDELSE

1 SAMLING
Etter klokkeringing de fem siste minuttene før gudstjenesten begynner, innledes det med musikk og ofte inngangsprosesjon før den første salmen synges stående. Det er ofte en lovsang.
I gudstjenestens første hoveddel er fokus på SAMLING. Vi er mennesker som møtes fra ulike steder og med ulike forutsetninger og utgangspunkt. Men i kirken kommer vi sammen og forenes i et "VI" - i et fellesskap som forener på tross av ulikheter. Det er ikke "en der framme" som nå skal "underholde", men vi står sammen som mennesker for Guds ansikt i bønn og lovsang, i tilbedelse og tjeneste.

Den første hilsen vi møtes med i gudstjenesten er de gamle ordene som ble brukt i den første kristne kirke. Paulus innledet alle sine brev med en slik hilsen i denne eller lignende form: "Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus."
Gudstjenestelederens (som regel prestens) innledningsord handler oftest om tema for dagen og påminnelse om at vi er "Sammen  for Guds ansikt". Iblant også noe om det som eventuelt er annerledes i denne gudstjenesten.



Nedenfor kan du lese mer om ordningen for gudstjenestene i Vardåsen kirke.

 

Lokal grunnordning for

GUDSTJENESTE i Vardåsen kirke

Gudstjenestene i Vardåsen kirke har til en viss grad allerede gjenspeilt det pågående reformarbeidet med gudstjenesten i Den norske kirke. Noen av de endringer som er gjort i forhold til den gamle høymessen, er i tråd med forslaget til ny gudstjenesteordning i kirken.

Gudstjenesteutvalget i menigheten har helt siden kirken var ny hatt et særlig fokus på gudstjenesten og ordningen for den, og har arbeidet under forutsetning av en aksept for å kunne gjøre endringer og forsøk med endringer helt fram til nå. Dette dokumentet er gudstjenesteutvalgets anbefaling til stab, menighetsråd og menighetsmøte og er videresendt via prosten til biskopen for endelig godkjenning. Det er godkjent i menighetsrådets møte 11. april 2012 i sak 27/12, og det fikk sin tilslutning i menighetsmøtet 10. juni 2012.

Følgende hovedlinjer ligger til grunn for dette arbeidet:

1.  Hovedgudstjenesten i Vardåsen kirke har helt fra starten blitt kalt GUDSTJENESTE enten det i hovedsak har vært den gamle høymessens ordning som har blitt brukt, eller det har vært elementer fra andre gudstjenesteordninger, f. eks spesielt tilrettelagt for barn og familier eller med spesiell involvering av unge. Gudstjenester som har vært lagt til et annet tidspunkt enn søndag kl 11 har også hatt innslag av andre elementer/ledd enn den vanlige høymessen.

Gudstjenesteutvalget og menighetsrådet vil anbefale at Hovedgudstjenesten i Vardåsen kirke fremdeles blir kalt GUDSTJENESTE med eventuelle forklarende ord i underteksten når gudstjenesten kunngjøres.

2.  Som regel er det som er menighetens gudstjeneste lagt til søndag kl 1100. Inntil en gang pr måned har hovedgudstjenesten også vært lagt til kveldstid (kl 1900). Menighetsrådet anbefaler at denne ordningen videreføres, men begrenses til 8 søndager/helligdager pr år.

Hovedgudstjenesten er som hovedregel i kirken. Det inviteres til gudstjeneste utendørs (friluftsgudstjeneste) 1-2 ganger i året.

3.  Det har vært lagt til rette for at det kan være nattverd i alle menighetens gudstjenester. Det er også muligheter for å ha dåp i de fleste gudstjenester. Dette fører med seg at mange av gudstjenestene i Vardåsen kirke har både dåp og nattverd i samme gudstjeneste. Unntak har vært julaften, konfirmasjonsgudstjenester, friluftsgudstjenester og spesielle kveldsgudstjenester (Sanggudstjenester).

Dette er en ordning som gudstjenesteutvalget/menighetsrådet anbefaler å videreføre.

4.  Det har vært et mål i arbeidet med gudstjenesten både å ivareta muligheten for gjenkjennelse og samtidig muligheter for variasjon i enkelte ledd. Dette legges det nå til rette for i den nye ordningen for gudstjenesten. Det forutsetter et aktivt samarbeid omkring gudstjenesten både i gudstjenesteutvalget, hos de ansatte som har et særlig ansvar for gudstjenesten og i forhold til andre medarbeidere i gudstjenestene. Dette anbefaler vi at det arbeides kontinuerlig med.

5.  Det har siden kirkens start vært vanlig at det trykkes og deles ut en folder der gudstjenesteordningen og gudstjenestens enkelte ledd blir presentert. Dette har vært viktig for at nye som kommer til kirken i større grad skal kunne være deltakende i gudstjenesten og ikke føle seg fremmed overfor det som skjer. Presentasjon av salmer og gudstjenestens enkelte ledd der menigheten er deltakende i form av felles lesning eller menighetssvar kommer opp på veggen framme i kirken via projektor. Dette har vært det mest vanlige fra våren 2008. Dette gjør det også mulig å bruke et større tilfang av salmer og sanger i gudstjenestene.

Gudstjenesteutvalget/menighetsrådet anbefaler at dette blir videreført. Informasjon om gudstjenesten kan dermed gis på andre måter enn med et særskilt ”informasjonsledd” før gudstjenestens start slik forslaget til ny ordning foreslår. Menighetsrådet anbefaler derfor at leddet ”forberedelse” før starten av gudstjenesten vanligvis ikke inngår i gudstjenesteordningen.

6.  Fleksibilitet, stedegengjøring og involvering vil være viktige element i arbeidet med gudstjenesten i Vardåsen kirke. Gudstjenestene skal gjenkjennes som Vardåsen kirkes gudstjenester (stedegengjørelse), og det skal i hver gudstjeneste være medliturger (involvering).

Gudstjenestene i Vardåsen kirke

Det avholdes 54 gudstjenester i året på søndager/helligdager i Vardåsen kirke.

Det er gudstjeneste i Vardåsen kirke hver søndag/helligdag. På spesielle søndager/helligdager kan det i stedet vises til gudstjenesten i Asker kirke eller en av de andre kirkene i Asker prosti. På enkelte dager, blant annet 2. juledag og 2. pinsedag, er det fellesgudstjeneste i prostiet i en av kirkene.

Om sommeren (fra siste halvdel av juni til første halvdel av august) er det gudstjeneste annen hver søndag. De søndagene det da ikke er gudstjeneste i Vardåsen kirke vises det til gudstjenestene i en av de andre kirkene i Asker.

Det er konfirmasjonsgudstjenester i kirken den 2. helga i september. Konfirmasjonsgudstjenester kan også legges til lørdag.

På inntil 8 søndager i året kan gudstjenesten være lagt spesielt til rette for at barn deltar, såkalt Supersøndag, ofte knyttet til tiltak i menighetens trosopplæringsplan.. I disse gudstjenestene er ledere av trosopplæringen og deltakere i trosopplæringen særlig medvirkende i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten.

På inntil 4 søndager i året kan gudstjenesten inngå som en av konfirmasjonstidens gudstjenester (presentasjon av konfirmantene og samtalegudstjeneste) eller gudstjenester med ungdom som deltakende i forberedelse og gjennomføring.

1-2 søndager i året kan gudstjenesten være en friluftsgudstjeneste, med markering av Skaperverkets dag.

De ulike ordninger for gudstjeneste i Vardåsen kirke

(ulike typer hovedgudstjeneste - vedleggene er ikke tilgjengelige her):

  1. Ordning for Hovedgudstjeneste i gudstjenesteboken – med de valgmulighetene som der er beskrevet – brukes som ordning for gudstjenesten i Vardåsen kirke. Se vedlegg 1: G1 – Gudstjeneste med (dåp og) nattverd.
  1. Med barn og familier særskilt involvert og deltakende i gudstjenesten brukes en enklere ordning for hovedgudstjenesten, også med andre element/ledd i gudstjenesten, slik alternativ 2 og 4 i eksempel på struktur i gudstjenesteboken antyder. Se vedlegg 2: G2 – Gudstjeneste med barn og familier.
  1. Med konfirmanter og unge spesielt involvert og deltakende i gudstjenesten brukes en tilpasset ordning for hovedgudstjenesten, også med andre element/ledd i gudstjenesten, jfr. punktet foran. Se vedlegg 3: G3 – Gudstjeneste/Ung Messe
  1. De søndagene hovedgudstjenesten er lagt til kveldstid kan andre ordninger for gudstjenesten brukes, tilpasset det særpreg det legges opp til for gudstjenesten. Se vedlegg 4: G4 – Kveldsgudstjeneste og Lovsangsgudstjeneste.
  1. Gudstjenesten i friluft 1-2 ganger i året har en enklere form tilpasset involverte og ytre forhold. Se vedlegg 5: G5 – Friluftsgudstjeneste.
  1. Konfirmasjonsgudstjenestene følger egen ordning. Se vedlegg 6: G6 – Konfirmasjonsgudstjeneste.
  1. Julaftengudstjeneste følger egen ordning. Se vedlegg 7: G7 – Julaftengudstjeneste.
  1. På høytidsdagene følges ordning for Hovedgudstjenesten, se punkt 1, med muligheter for å legge til et høytidsvers og bruke Nikenum som trosbekjennelse.
  1. Ved andre gudstjenester brukes tilpassede ordninger for gudstjeneste, bl.a. til skolegudstjeneste, morgengudstjeneste, osv.

Bestemmelser som gjelder alle gudstjenester:

 

  1. Som hovedregel deles det ut en oversikt over gudstjenestens ordning for hver gudstjeneste, med nødvendig informasjon om salmer, de enkelte gudstjenesteledd, tekster og kunngjøringer. Kirkeverten har et særlig ansvar for å se til at de som deltar i gudstjenesten finner seg til rette.
  1. Menigheten står under inngangssalme og utgangssalme. Ved spesielle anledninger kan menigheten også stå under enkelte av de andre salmene. Menigheten står for øvrig under leddene trosbekjennelse, evangelielesningen/prekenteksten, nattverdforberedelse og velsignelsen, likeledes under inngangs-/utgangsprosesjon.
  1. Ved inngangsprosesjon bæres de to alterlysene inn, ved dåp også dåpsvannet/dåpskannen, og ved spesielle gudstjenester i tillegg nattverdelementene og annet utstyr som skal plasseres på eller ved alterbordet. Det er alltid inngangsprosesjon når det er dåp i gudstjenesten.

 

  1. Ansvarlig for gudstjenesten (liturg) tar – i samarbeid med medarbeidere (medliturger) – avgjørelser når det gjelder aktuelle valg ved liturgiske ledd med ulike alternativer, for eksempel forbønn, syndsbekjennelse, samlingsbønn, og lignende.

 

  1. Som samlingsbønn kan ulike alternativ nyttes, enten som fellesbønn, eller ved at liturg eller medliturg ber. Det utarbeides 4 alternativer på samlingsbønn som det kan varieres mellom. Liturg sammen med andre medvirkende i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten velger hvilken samlingsbønn som skal nyttes i den enkelte gudstjeneste.
  1. Syndsbekjennelsen kan legges enten til begynnelsen av gudstjenesten, etter samlingsbønnen, eller i forkant av forbønnen. Når det er syndsbekjennelse i samlingsbønnen, kan syndsbekjennelse som eget ledd falle bort.
  1. I forlengelsen av Lovsang/Gloria kan en lovsang fra en av de godkjente salmebøkene brukes.
  1. Dagens bønn utelates som eget ledd, men kan knyttes til preken eller være en del av forbønnen.
  1. Første og andre lesning skjer ved medliturg/tekstleser. Liturg/predikant leser evangelieteksten/prekenteksten.

 

  1. Menigheten sitter under tekstlesningene. Menigheten står under lesningen av prekenteksten/evangelielesningen.
  1. I de gudstjenestene det er dåp, kan en av lesetekstene utgå. Liturg/predikant velger hvilken lesetekst som da skal brukes.
  1. Vanligvis synges en salme mellom andre lesning og evangelielesningen. I de gudstjenestene det er tilbud om søndagsskole, går barna ut under denne salmen.
  1. Trosbekjennelsen ledes fortrinnsvis av liturg. Vanligvis brukes den apostoliske trosbekjennelse. Liturg sammen med gudstjenesteforberedende gruppe kan bestemme at den nikenske trosbekjennelsen brukes i spesielle anledninger, blant annet på høytidsdager.

 

  1. Eventuelle vitnesbyrd, hilsener og forbønnsønsker plasseres som regel før Forbønnen i gudstjenesten. Hilsener kan også skje i tilknytning til innledningsordene eller i forbindelse med en av tekstlesningene.
  1. Det kan benyttes ulike menighetssvar i forbindelse med forbønnen, en kyrie-variant eller også en passende salme. Valget må være tilpasset forbønnens innhold og form, og understøtte menighetens deltakelse i bønnen.
  1. En eller flere medliturger leser ved forbønn. Ulike forbønner er utarbeidet, og forbønnen velges av liturg i samarbeid med andre medvirkende. Lystenning kan være en del av forbønnen.

 

  1. Kunngjøringene legges til etter postludiet. Når det er utgangsprosesjon, legges kunngjøringene etter slutningssalmen før velsignelsen. Det er anledning til å gi informasjon om offerformål før takkofferet samles inn.
  1. Som hovedregel gjelder at takkofferet samles inn i kirkebenkene før nattverden. I spesielle gudstjenester kan offergaven legges på alterbordet ved at menigheten går rundt alterbordet, eventuelt at takkofferet gis ved utgangen.
  1. Nattverden skjer som hovedregel ved intinksjon. Ved gudstjenester med særskilt preg kan nattverd også skje ved at særkalker brukes. Da kan det også legges til rette for å bruke knefall eller at de som tar imot nattverden står i en sirkel rundt alterbordet.

 

  1. Det brukes avalkoholisert altervin ved nattverden. Glutenfrie oblater brukes. Dersom det nyttes bakt nattverdbrød skal dette være glutenfritt.
  1. Nattverdelementene kan bæres fram sammen med takkofferet som en del av forberedelsen til nattverden.
  1. Nattverdordning for særlige anledninger kan brukes ved gudstjenester der barn og unge er særskilt medvirkende, eller ved andre spesielle anledninger. Liturg sammen med gudstjenesteforberedende gruppe/gudstjenesteutvalget avgjør.
  1. Leddet ”Stort er troens mysterium” er som regel med under nattverdfeiringen, med unntak av når Nattverdordning for særlige anledninger brukes.
  1. Takkebønnen etter nattverden velges av liturgen ut fra gudstjenestens preg. I takkebønnen er det også anledning til å legge til en bønneformulering i forbindelse med at bønnekrukken løftes opp.
  1. Det er i enhver gudstjeneste anledning til å oppsøke de spesielt tilrettelagte stedene for bønn/lystenning, klagemur med bønnekrukke og takketre for takkeemner. Ved gudstjenester spesielt tilrettelagt for barn og familier kan også andre stasjoner etableres. Bønnevandringen er som regel knyttet til nattverden. Bønnekrukken bæres fram til alteret ved avslutning av nattverdmåltidet.
  1. Vanligvis brukes den aronittiske velsignelsen ved sendelsen. Liturgen sammen med gudstjenesteforberedende gruppe kan ved spesielle anledninger velge andre velsignelser.
  1. Dåpen skjer etter Gloria før Ordets del i gudstjenesten.
  1. Dåpssalmen synges fortrinnsvis ved dåpshandlingens innledning, eventuelt også etter dåpshandlingen (salmen deles da i to deler)
  1. Ved dåpshandlingen inviteres representanter for dåpsfamiliene til å lese tekster/be en bønn som medliturger.
  1. Ved dåp tennes dåpslyset av medliturg. Dåpslyset plasseres i lysgloben og brenner så lenge gudstjenesten varer.
  1. Den døptes fulle navn føres opp i gudstjenesteprogrammet.
  1. Dåpen skjer som regel i menighetens hovedgudstjeneste. Det kan være dåp i alle gudstjenester, begrenset til 2 dåpsbarn (unntaksvis 3-4) i hver gudstjeneste.
  1. Det er en eller flere medliturger i hver gudstjeneste. Disse medvirker med lesning, bønner, sang, nattverdutdeling, prosesjoner, innsamlinger, etc. Barn kan også være medliturger. Medliturger kan bære hvit alba/konfirmantkappe eller tilsvarende. De kan også betegnes som ”ministranter” eller ”medarbeidere” i gudstjenesteprogrammet.

 

  1. Når det gjelder liturgisk musikk har liturg, kirkemusiker og gudstjenesteforberedende gruppe/gudstjenesteutvalget anledning til over tid å prøve ut nye alternativer innenfor rammen av det som er tjenlig og overkommelig for menigheten. Det er ønskelig at forsangere medvirker når nye alternativ presenteres og brukes.
  1. Ett eller flere instrumenter kan brukes ved gudstjenestene. Midlertidig orgel eller flygel brukes vanligvis. Ved spesielle anledninger kan band og andre instrumentalister medvirke.
  1. Iblant kan vokal- eller instrumentalmusikk komme i tillegg til eller i stedet for en eller flere salmer (for eksempel mellom tekstlesningene, under takkofferet, under nattverdutdelingen, o.l.).
  1. Ny tekstform for Herrens bønn benyttes vanligvis i gudstjenestene. Det er viktig at nye tekstformer er tydelig tilgjengelig for menigheten.
  1. Leddene Herrens bønn og Trosbekjennelsen synges som regel ikke.
  1. I arbeidet med gudstjenestene søkes menighetens trosopplæringsplan og diakoniplan å innarbeides så godt som mulig. Menighetens misjonsprosjekt har også fokus i minst to gudstjenester pr. år.

Ikrafttredelse:

Det meste av det som er nevnt ovenfor har i lengre tid vært i bruk i gudstjenestene i Vardåsen kirke. Vi anbefaler at dette videreføres og videreutvikles i nær dialog med medarbeidere og menighet. Grunnordning for hovedgudstjenestene i Vardåsen kirke er tatt i bruk fra 1. søndag i advent 2011. Fra samme tid er ny ordning for dåp tatt i bruk i menigheten.

Ny tekstbok med nye tekstrekker og den nye bibeloversettelsen er tatt i bruk fra samme tid.

Vedtatt i Vardåsen menighetsråd 11. april 2012. Menighetsmøtet gav sin tilslutning 10. juni 2012, og ble videresendt til godkjenning av biskopen i juni 2012.

Innhold  Planlegge Aktiviteter